Hverdagen

Årsløpet gjelder barnehagen som helhet, men mange av aktivitetene som beskrives, er sterkt nedtonet hos de minste barna. Årstidsfestene feires i mindre skala på småbarnsavdelingen. Det innebærer færre forberedelser og at selve festen ofte begrenses til litt pynting på avdelingen og noe ekstra godt til måltidene. På festene som foreldre er invitert til, blir småbarna inkludert i det store fellesskapet.
Hos de små barna er Ringleken i all hovedsak sittende, med sanger og vers. Eventyr blir bare fortalt på vår/forsommer for de eldste småbarna, som skal flytte ned på stor avdeling. Småbarnsavdelingen har ikke eurytmi.
Tur-gåing er begrenset ut fra barnas alder og fysiske ferdigheter.

Barnehagens verdigrunnlag


Steinerpedagogikken har sitt utgangspunkt i Rudolf Steiners pedagogiske impuls og antroposofiens verdigrunnlag og menneskesyn. Den pedagogiske impulsen må hele tiden fornyes og inspireres ut fra ny kunnskap og forskning på barnehagealderen. Vektlegging på rytmer, sansing og barns etterligning av voksne, danner grunnmuren i pedagogikken, i tillegg til nok tid til barnas egeninitierte lek. Barnehagen arbeider aktivt med kulturformidling, gjennom utstrakt bruk av sanger, regler, vers, eventyr og et stort spekter av kunstneriske aktiviteter og håndverk.

Kompetanseområder

Barnehagens overordnete mål er å ivareta barnas fysiske og psykiske helse.
Barnehagen er, som alle andre barnehager, underlagt Lov om Barnehager og Rammeplan for barnehagen. I tillegg har steinerbarnehagene en egen, tilpasset Lokal Rammeplan for Steinerbarnehagene, som ble forfattet i kjølvannet av den gjeldende offentlige Rammeplanen fra 2017.

Sosial kompetanse

I møte med andre mennesker øves barnets sosiale evner og empati. Vi gir barna erfaringer med å ta del i et fellesskap, støtter dem i å stå opp for seg selv, sette egne grenser, ha egne meninger og i åtilpasse seg. Medvirkning tenkes best gitt ved å hele tiden la barna være en del av fellesskapet, samt å gi dem nok tid til frie valg, i lek og kunstnerisk-pedagogisk arbeid. Gjennom å skape gode muligheter for lek og samspill, utvikles relasjoner, vennskap og sosial kompetanse hos barn. Alle mennesker har behov for tilhørighet og vennskap, og vi arbeider for at alle barn skal føle seg velkommen og betydningsfulle, og ikke blir utsatt for utestenging eller maktmisbruk.

Språk, tekst, kommunikasjon

God og variert språkstimulering øves gjennom rim, sanger, høytlesning, vers og eventyrfortelling. Samtaler og fortellinger bidrar til at barna får utvikle og utforske sin språkforståelse og språkkompetanse. De vil bli styrket i evnen til å motta og tolke et budskap, og uttrykke egne tanker, meninger og behov. Språk øves også gjennom mye bevegelseslek i løpet av dagen, både ute og inne.

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barnehagen legger til rette for at barna skal oppleve bevegelsesglede, matglede og mentalt og sosialt velvære. Her har vi vektlagt et variert uteområde og turer utenfor barnehagen, at barna skal bli kjent med og føle trygghet i egen kropp, barnas deltagelse i matlaging og et økologisk vegetarkosthold.
Vi er opptatt av å praktisere «fra jord til bord» så ofte vi kan og en gang i året drar vi på gårdsbesøk for å skjære korn, som vi tar med inn i det pedagogiske arbeidet med barna gjennom høsten.  

Sansing og iakttagelse

Rudolf Steiner har uttrykt: «Vi må nærme oss barnet gjennom sansene». Sanselæren i steinerpedagogikken beskriver de erfaringer mennesket gjør i omgivelsene, med andre mennesker og gjennom egen kropp. Vi arbeider med en forståelse for at alt i barnets omgivelser påvirker barnet og har derfor gjort bevisste valg av leker, materialer, farger, former, næringsmidler, – og fremfor alt, hvordan vi voksne forholder oss til og omgås barna. Å være sannferdige, gode forbilder for barna – i tanke, følelse og handling – er et bærende pedagogisk prinsipp i steinerbarnehagen.

Kunst, kultur og kreativitet 

Evnen til fantasi og kreativitet næres og øves ved å gi barna mulighet for utforskning, fordypning og progresjon. Barna blir støttet i å prøve egne ideer, finne egne løsninger på utfordringer, se muligheter, og vi tilrettelegger for egne ulike kunstneriske og kulturelle uttrykk.

Etikk, moral og filosofi 

Mennesker, dyr, natur og hele jorden som økosystem kan vi se som parter som står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Vi arbeider for å utvikle nestekjærlighet, respekt for ulikheter, likeverd, solidaritet, takknemlighet og omsorgsevne hos barna gjennom alle dagens gjøremål. Disse menneskelige egenskapene understøttes også av bl.a. eventyrfortelling. Vårt fokus på årstidene kan bidra til å skape interesse og forståelse for at vi må ta vare på jorden vi lever på. Vi tenker at barna vil ta vare på det de er glade i.

Motivasjon og konsentrasjon

Målet er at barna skal utvikle livslyst, moden vilje og god selvfølelse. Gjennom helhetlige prosesser, hvor den «lange viljen» øves, og mange gjentagelser, ønsker vi å gi barna mange og gode mestringsopplevelser. Disse opplevelsene gir igjen motivasjon for å strekke seg mot nye mål.  

Tilvenninger og overganger

Å begynne i barnehagen vil oppleves ulikt for hvert barn og hver familie. Dette krever en individuell tilpasning. Ut fra kunnskap om hva en trygg og god tilknytning betyr for et barn, har vi sterkt fokus på at overgangen fra hjem til barnehage skal bli så trygg og god som overhodet mulig. Før sommeren inviteres nye foreldre til foreldremøte i barnehagen hvor de får informasjon om deres barns nye hverdag og hvordan vi tenker oss en god tilvenningstid. Vi legger opp til en myk start hvor barn og foreldre sammen kommer til barnehagen for deltagelse i lek og aktiviteter. For de minste barna beregner vi 1-2 uker på dette. På den måten kan dagene gradvis forlenges og den direkte omsorgen for barnet kan litt etter litt overtas av medarbeidere. Foreldrene kan etter hvert fjerne seg fra avdelingen i kortere tidsrom. Vi arbeider med primærkontakter, d.v.s. at en voksen får spesielt ansvar for et barn. På stor avdeling følger vi de samme prinsippene, og her har vi en tilvenningstid på alt fra 3 dager til 1 uke. Alle nye familier får tilbud om hjemmebesøk, hvor barn og foreldre kan møte barnehagens medarbeidere i kjente og trygge omgivelser. Når et barn skal flytte fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling, benytter vi oss av besøk på storebarns- uteområdet og på avdelingen utover våren sammen med en, for barnet, kjent voksen. De kan bli invitert på en kort tur med de store barna, med sekk på ryggen, være med på eventyrstund, ring, eller måltid. Foreldrene blir invitert til foreldremøte på den nye avdelingen før sommeren. Når det gjelder overgang fra barnehage til skole, begynner de fleste av barna i Regnbuen på Steinerskolen i Asker, og utover våren vil de eldste besøke Solhatten (småskolebygget) flere ganger. Dette gjøres også med den lokale offentlige skolen, hvis det er barn som skal begynne der. I begge tilfeller har vi samarbeid med skolene og får som regel besøk av kontaktlærere derfra på våren før skolen starter.

Medvirkning

Medvirkning, – å virke med, – vil si at barnet har påvirkning på sin egen barnehagehverdag, både bevisst og ubevisst. Å medvirke betyr ikke nødvendigvis å få velge eller bestemme alt selv, men at medarbeiderne må ha bevissthet på barnas ulike uttrykksformer, kroppslig og verbalt, og tilpasse hverdagen og ulike aktiviteter ut fra barnas behov, ønsker og interesser. I den frie leken er barns medvirkning og innflytelse stor. At vi i det daglige arbeider utfra barnas trang til etterligning av de voksne, gjør at barnas deltagelse i aktiviteter i stor grad kommer ut fra egen motivasjon og eget ønske.

Voksenrollen

I steinerbarnehagene legges det stor vekt på den voksnes rolle og arbeid – og at barn i stor grad lærer gjennom å være sammen med og etterligne voksne de har en trygg og nær relasjon til. Vi har derfor fokus på medarbeidernes mentale tilstedeværelse i hverdagen, evne til å være lyttende og støttende og at det er den voksnes ansvar å skape gode relasjoner til hvert enkelt barn i en kjærlig og varm atmosfære.. Dette må baseres på et positivt og personlig følelsesmessig engasjement og en bevissthet om egen rolle og væremåte.

Dagsrytme/ukerytme


Rytme handler om vekslingen mellom ulike kvaliteter eller aktiviteter som gjentar seg over tid. Steinerpedagogikken ser rytme som et bærende prinsipp i alle livsprosesser, og mennesket kan sees på som en rytmisk organisme som veksler mellom hvile/søvn og aktiv/våken tilstand. Dagene i barnehagen blir derfor lagt opp etter en veksling mellom styrte aktiviteter som krever oppmerksomhet og den frie leken. Barna får mulighet til å veksle mellom høy og lav aktivitet og må få anledning til nok ro og hvile. Vi har felles hvilestund på hver avdeling. Dagsrytmen og ukerytmen kan variere noe fra år til år, men elementene er de samme. Disse faste rytmene hjelper barna til å orientere seg, det gir trygghet, for dagen er forutsigbar. Spør de hvilken dag det er, vil de vite om det er turdag eller bakedag, ikke om det er mandag eller fredag. Da er de fullt orientert og vet hva som kommer.

Ringleken

I Ringen pleies språket, musikaliteten, rytmesansen og motorikken hos barnet. Vi lager bevegelser til sanger og vers, store bevegelser med hele kroppen eller små bevegelser med fingrene. Vi forsøker å gjøre sanger og vers så billedmessig anskuelig som mulig for barnet. Vi tramper som et troll og lister oss som en katt eller tripper som en liten dverg. Fingerleker virker ifølge Rudolf Steiner utviklende på en fantasifull og levende tenkning senere i livet. Vi bruker omtrent de samme vers og sanger over en periode på 14 dager eller mer. Innholdet varierer med årstidene og det er gjerne en «rød tråd» gjennom hele ringen som binder den sammen til en helhet for barnet. Her kan vi bringe inn hele vår kulturskatt av rim og regler, folkeviser og sangleker, ulike språk og dialekter. Ringen virker også sterkt fellesskapsdannende i barnegruppen. Her er alle med om en felles opplevelse, vi står i en ring hvor alle har like mye plass og blir like viktige.

Eventyrstund

I en steinerbarnehage lærer eventyrfortelleren eventyret utenat. For å kunne fortelle utenat må man ha gjort eventyrbildene til sine egne og da får fortellingen mer liv enn når man leser en tekst i en bok. Vi forteller samme eventyr en hel uke, ofte også to. Da rekker barna å forbinde seg med innholdet. Remseeventyrene passer godt for de minste og her er det rytmen og gjentagelsen som er særlig virksom. I folkeeventyrene får barna næring til sin indre sjelelige billeddannelse og moralske fantasi. Kongen, prinsessen, trollet og Askeladden er urbilder på sjelelige kvaliteter i mennesket. Av og til kan vi la et eventyr ledsages av et lite bordspill, konkreter er spesielt gode for de minste barna. Men det er vel så viktig å la barna lære seg til å lytte og danne seg sine egne indre bilder, og særlig i vår tid da billedflommen gjennom media er enorm. Eventyrfortelling utvikler språket og begrepsforståelsen hos barna og er en del av barnehagens kulturformidling.

Eurytmi


Spesielt for Steinerbarnehagene er at barna har eurytmi en gang i uken, ledet av en eurytmist. Eurytmi er en bevegelseskunst inaugurert av Rudolf Steiner. Eu – rytmi betyr skjønn/harmonisk bevegelse. Den defineres som synliggjort sang/musikk og synliggjort tale. Her er det lovmessighetene som lever i toner, intervaller og lydbilder som bestemmer bevegelsene. Barneeurytmien er enkel og mer preget av lek og dans og den knytter seg ofte til en liten fortelling som gjentas over flere uker. Eurytmien har til hensikt å utvikle et harmonisk forhold mellom bevegelse og fantasi, musikk og språk. Den hjelper barna til å bli hjemme i sin egen kropp og oppøver rom-sansen. Den virker på samme tid ordnende og vitaliserende.

Kunstneriske formingsaktiviteter

Det kunstneriske element i forbindelse med formingsaktiviteter har en selvfølgelig plass i en steinerbarnehage. Også her gjelder prinsippet om bruk av naturmaterialer, og vi har fokus på kvalitet i det øvrige materialvalget. Det kunstneriske virker harmoniserende og utviklende på barnas sjeleliv og stimulerer deres fantasi og kreativitet ved siden av at ferdigheter oppøves. Det er ikke resultatet som står i fokus, men gleden og erfaringene i prosessen. Barna får oppleve stunder med intens konsentrasjon i fellesskap med resten av barnegruppen.

Barnas frie lek

Frileken er barnas egen skapende virksomhet og har en viktig plass i barnehagedagen, både inne og ute. Vi prøver å gripe minst mulig inn i barnas lek, men barn vil også av og til trenge direkte veiledning og hjelp for å komme inn i god lek. Vi bestreber oss på å inspirere og veilede i leken ved å holde på med et arbeid nær barna og slik skape en god atmosfære. Når barna føler de voksnes ro og arbeidsglede kommer de selv også lettere i gang. Barn i god lek er helt i harmoni med seg selv. Alle leker og lekemateriell er i naturmaterialer og det er få ferdige leker. Lekemateriale som kan brukes til mange ting stimulerer barnas kreativitet og fantasi i langt større grad enn ferdige leker med en bestemt funksjon. Frileken er barnas primære uttrykksform, deres «arbeid». I leken bearbeides forskjellige inntrykk og ferdigheter øves inn på en naturlig måte, både motoriske ferdigheter og ikke minst sosiale ferdigheter. Følelser som barna kan ha vanskeligheter med å uttrykke i det daglige kan her få komme fram fordi det er lek – på liksom – og likevel i fullt alvor. Alle opplevelser og erfaringer er et «råmateriale», for at de skal bringe vekst og utvikling må de fordøyes, bearbeides og integreres i barnets egen personlighet, og nettopp dette skjer gjennom leken. I vår tid kan man oppleve enkelte barn som er så fulle av inntrykk fra media at de ikke klarer å falle så mye til ro at de kommer inn i lek, og da må de voksne tre hjelpende til. Samleken med andre barn er også svært gunstig for barnas språkutvikling, begrepsdannelse, læring og kognitive/motoriske og emosjonelle utvikling. De voksnes observasjon av leken er betydningsfull, da barna her gir uttrykk for både trivsel og utvikling.

Tur


En eller to dager i uken, alt etter vær og føre, går vi på tur, både til «Evaskogen» og «Petterskogen». På våren brukes også Grønnlia, den frodige skoge bak Holmensenteret og turstiene i nærmiljøet.Vi har vårt faste tilholdssted ved lavvoen vår i Petterskogen, hvor vi spiser vår medbrakte niste. Her er barna kjente og trygge og leken kommer fort i gang. Samtidig får de øvet sin kroppsbeherskelse ved å klatre i trær og bevege seg i ulendt terreng. Her møter de ekorn, fugler, firfirsler, frosk og andre småkryp og de får oppleve naturens skiftninger gjennom året.

Årsrytmen

En intens medopplevelse av selve årsløpet er en steinerbarnehages «årsplan». Vi har en lang rekke fester som er knyttet til årsløpet og høytidene. Hver fest har tre faser: Først en forberedende tid over 2 – 3 uker hvor vi forbereder og lager de tingene vi trenger til festen. I Ringen har vi sanger og vers som hører til og vi velger også eventyr som har i seg noe av den aktuelle stemningen. Spenningen og forventningen stiger etter hvert som festen nærmer seg. Så kommer selve festdagen, og i tiden etterpå får inntrykkene lov å klinge ut, da kan opplevelsene få tid til å flyte inn i leken. Hver fest er en ny kilde til inspirasjon. Årstidsfestene forsterker barnas opplevelse av årets rytme og de forandringer som skjer i naturen.

Årstidsbordet

På en sentral plass i barnehagen har vi et lite bord som er dekket med en duk i en farge som passer til årstiden. Her pynter vi med kvister, løv eller blomster, alt etter hva naturen har å by på, også steiner, skjell, røtter og krystaller brukes. Vi kan forme det til et lite landskap og kanskje også sette på noen små «årstidsdukker». En slik «årstidsscene» kan fungere som et rolig punkt i tilværelsen hvor barna kan stoppe opp og som kan vekke deres undring og ærbødighet for de små ting i naturen.

Årstidsfestene

Årstidsfestene er en del av barnehagens kulturformidling. De bringer gjenkjennelse og trygghet inn i årsløpet for barna, selv om de hvert år blir litt forskjellige. Et viktig aspekt ved festene er å vekke og utvikle grunnleggende sjeleegenskaper i barna, slik som takknemlighet, undring, ærefrykt, mot, medfølelse osv. I årstidsfestene formidler vi både norske og utenlandske tradisjoner og skaper også nye. Foreldrene blir invitert til noen av disse festene. Hver fest inneholder ulike kvaliteter, som vi ønsker å foredle i oss selv som forbilder, for så å inspirere barna.

Høstfesten

Om høsten drar vi på gårdsbesøk og skjærer korn med sigd eller ljå. Tilbake i barnehagen tresker vi kornet på gammeldags vis, maler kornet til mel på steinkvern eller kaffekvern, baker brød og kjerner smør. Til selve høstfesten er barnehagen pyntet med markens grøde og mange flittige små hender hjelper til med å forberede et deilig festmåltid av friske grønnsaker. «Grønnsakteateret» er et selvskrevet innslag, til stor fornøyelse for små og store. Høstfesten, og forberedelsene til den, stimulerer flere sider i barna. Opplevelsene fra bondegården med dyr, grøde og vår undring og takknemlighet over alt naturen gir oss, kan vekke forståelse og respekt for jorden. Barna får innblikk i viktige prosesser i naturens kretsløp og i elementære arbeidsprosesser som skal til før maten kommer på bordet.

Mikaelsfesten

Mikkelsmess den 29. september var i tidligere tider en viktig høytidsdag. Temaet i Mikaelstiden er kampen mellom lys og mørke, det gode og det onde. Denne kampen symboliseres gjennom Ridder Georg som dreper dragen ved hjelp av sitt Mikaelssverd og befrir prinsessen – de rene sjelekrefter. Gjennom en rekke vers og sanger om Mikael, Ridder Georg og dragen øver vi i denne tiden mot, ridderlighet og viljeskraft. På selve festdagen får alle barna en blå kappe på og et stjernebånd rundt pannen og blir «slått» til St. Mikaelsriddere i det de får hver sitt sverd som de selv har pyntet. Dette er en kraftfull fest som taler til barna som jo først og fremst lever i viljen, i sine kroppslige handlinger.

Lanternefesten

Lanternefesten er knyttet til St. Martin, som er den 11. november og tar utgangspunkt i sagnet om St. Martin som delte kappen sin med en tigger. Sagnet formidler menneskets evne til medfølelse, barmhjertighet og gavmildhet. I tiden før festen har alle laget hver sin lanterne. Festen begynner når mørket har senket seg. Barn og foreldre møtes inne i barnehagen hvor de får høre en fortelling, så går alle ut med hver sin tente lanterne. Dette kan være et bilde på at vi må tenne vårt eget indre lys når vi går inn i mørketiden. Ettersom dette er en fest som foreldrene også deltar i, gir det alle en fin felleskapsopplevelse å være med i det lange toget av lysende lanterner i vakre farger i høstmørket, mens vi synger lanternesanger. Når vi kommer tilbake til barnehagen er et bål tent, og hvis vi synger ekstra fint kommer kanskje Morten Lyktemann med sin stav og lykt og deler ut sol-, måne- og stjernekaker fra sin store sekk. En «Gåsevise» får han ofte med seg på veien, da dette også er dagen for «Mortensgås».  

Påskefesten

Påske markerer vår og forvandling. Påskens oppstandelsesbudskap kommer i steinerbarnehagene til uttrykk ved at oppmerksomheten nå rettes mot alt som vil spire og gro. Vi sår «påskegress» og andre frø som skal plantes ut. Vi tar inn kvister og grener som springer ut med sitt lysegrønne løv og ikke minst er påsketiden påskeharen og eggenes tid. I ukene før påske har vi sanger, vers og eventyr om påskeharen. Barna maler egg og lager påskereder. Når vi kommer tilbake etter påskeferien er spenningen stor. Harene er borte, men egg har de lagt igjen i rikelig monn både ute og inne, og det må feires. Oppdagergleden og undringen står i fokus hos barna som nå leter etter egg. Eggene er bilde på det nye liv. Slik som barna nå leter og finner egg, må de senere i livet lete for å finne inspirasjonskildene til fornyelse, vekst og utvikling av sin personlighet i voksenlivet. Eggene skal nettopp gi barna troen på at den som leter, han finner. Siste dagen før påske inviteres foreldrene på storbarnsavdelingene på Påskefrokost, – hos de små blir foreldrene invitert til kaffe en ettermiddag rett før påske.

Adventstiden

Vi innleder adventstiden med «Adventshaven», som er en høytidelig fest. Målet er å vekke andaktsfølelse og inderlighet i barna og å åpne opp for det julen vil bringe. På gulvet er det lagt ut en stor spiral av granbar og i midten står et tent lys. Hvert barn går inn i spiralen og tenner sitt eget lille lys ved det store lyset. Barnas lys settes utover i spiralen og de lyser til slutt opp hele rommet. Hele tiden, mens barna går synger/spiller vi adventssanger. I ukene fremover mot jul er det ærefrykt og forventning som pleies gjennom små fortellinger om Maria, Josef og også eselets lange vei til Betlehem hvor det lille Jesusbarnet skal komme til verden. Også på årstidsbordet vandrer Maria og Josef mot stallen, et lite stykke for hver dag, og etter hvert som de skrider frem kommer først krystaller, så planter, dyr (okse, esel og lam) og til slutt hyrdene på årtidsbordet. Alle naturrikene er representert. Men det er også en munter tid med nisser og ivrige juleforberedelser. Vi baker julekaker, dypper eller ruller lys og lager julepresanger.

Julespillet

I adventstiden «øver» vi i Ringen på Julespillet. Både Maria, Josef, englene, vertene, hyrdene og de små lammene er med. Vi bruker drakter og alle får prøve seg i de forskjellige rollene. Her er få replikker, men handlingen formidles gjennom sanger som alle er med på. Barna elsker å få dramatisere og slik forbinder de seg med julens innhold og fylles av forventning. Julespillet spiller vi for foreldrene på juleavslutningen slik at også de kan få en stemningsfull opplevelse ved inngangen til julen.
Når vi kommer tilbake etter juleferien, lar vi julen klinge ut ved å fortsette med julespillet ennå en tid, men hyrdene og lammene blir byttet ut med de hellige tre konger og deres tjenere. Hyrdene representerer sjelens inderlighet. Denne avløses av tankens klarhet, representert ved de ærverdige konger med deres stjernevisdom. Hyrdene følger englenes bud og kongene følger stjernen. Epifanias eller Hellig-tre-Kongers dagen, den 6. januar, markerer vi ved å tenne et Hellig-tre-Kongers lys på årstidsbordet. Vi har juletre-gang som Ring i denne tiden. 

Pinsefesten

Pinse er lyset, luften og fuglenes tid. Trekkfuglene er vendt tilbake og sjelden er fuglesangen så intens som i tidlige morgentimer rundt pinse. I kristen tradisjon symboliserer den hvite duen den Hellige Ånd, og i steinerbarnehagene er pinsefesten en fuglefest. Barna har på forhånd laget hver sin pinsefugl. Til festen er barnehagen pyntet med blomster og grønt løv og alle er kledt i hvitt. Etter eventyret «flyr» barna ut med fuglene sine og vi synger og leker fuglesangleker. Slik blir også barnas oppmerksomhet ledet mot luften og lyset og vi hengir oss til naturen som nå folder seg ut i all sin prakt.

Karneval

Karneval er ingen norsk tradisjon. Ordet Carne-val betyr farvel til kjøttet og markerer inngangen til fastetiden. Dette er festen for skjemt og ablegøyer, løssluppenhet og moro. Vi velger på forhånd et tema for karnevalet. Kvelden i forveien blir barnehagen «forvandlet» til et slott, en dverghule eller lignende, alt etter temaet, og alle kommer utkledt til festen. Vi lager alle kostymene sammen med barna i ukene før karnevalet. Måltidet består av deilige fastelavnsboller, så mye man bare orker denne dagen. Fastelavnsrisene som barna har pyntet dagene i forveien får barna med seg hjem.

Sommerfesten

Vi avslutter barnehageåret med å invitere foreldre og søsken til sommerfest i en blomsterpyntet barnehage. Barn og voksne samles til ringleker og hvis været tillater det, dekker vi langbord ute, hvor vi nyter medbrakte kaker og annet. Her er det god tid til samtaler og avskjedsord og lek for barna.

© Copyright 2023 Regnbuen Steinerbarnehage
Site created by: M-Konsult